Farlige Frøoljer: Alt Du Trenger Å Vite Om Vegetabilske Oljer i Hudpleie

Frøoljer.

Planteoljer.

Flerumettede fettsyrer.

De en gang så harmløse, nærmest kjedelige fettstoffene, som vi lærte om i heimkunnskap-timen, og som ingen tenkte noe særlig over, har plutselig blitt internettets nye fiende som alle elsker å hate.

Takket være Instagram-guruer og en stadig mer skeptisk holdning til alt, blir frøoljer nå anklaget for å trigge inflammasjon, harskne på huden og – om vi skal tro de mest ivrige på TikTok – bokstavelig talt steke deg i sola.

Koselig!

Det er en litt fascinerende vending syns nå jeg, med tanke på at disse oljene har eksistert i evigheter og på et eller annet tidspunkt ble hyllet for sine hudpleieegenskaper. Så hva skjedde? Er de virkelig så farlige?

Og kanskje viktigst – må vi bry oss?

La oss se på de tre store påstandene mot frøoljer og finne ut om de faktisk er så skumle som de har blitt fremstilt som.

1. Kjemikalier – hva skjuler seg i oljen?

Her ser jeg for meg en fabrikk. Store ståltanker, røyk, og en kjemisk stank. Midt i kaoset står et kjemikalie som heter heksan, et løsemiddel som skal trekke ut olje fra frøene.

Heksan er et biprodukt av petroleumsindustrien (deilig…) og brukes fordi det er billig og effektivt. Og ja, det hevdes at det meste fordamper under prosessen, men vet vi jo hvor transparente de er med sånt…

Så denne industri-framstilte oljen, som er blitt dratt gjennom kjemisk rensing, raffinert og deodorisert (fjernet lukt), den skal vi smøre rett i fjeset?

Yes please!

2. Frøoljer = velkommen til betennelse

Denne er stor: Frøoljer skaper inflammasjon. Og du har nok hørt at de er proppet med omega-6, og at omega-6 er i praksis en varm velkomst til inflammasjon.

Dette er ikke en konspirasjonsteori, det er fakta at for mye omega-6 i kosten skaper ubalanse og kan trigge betennelser i kroppen. Hvis du noensinne har spist en pose chips og våknet med puffy øyne og generelt en dårlig følelse i kroppen, så vet du hva jeg snakker om.

Og dette smører vi direkte på huden? Hva skjer da? Trekker oljen seg inn og setter i gang en betennelsesreaksjon? Gjør den huden pløsete, sensitiv, irritert, kanskje til og med kvisete?

3. Harskning på huden og dårligere solbeskyttelse

Ok, her er den verste: Frøoljer harskner, eller oksiderer, på huden. Og når oljen i seg selv endrer struktur og blir mer ustabil, hva har det å si for huden den ligger på?

Frøoljer blir veldig lett harske. Vi vet at flerumettede fettsyrer brytes ned i kontakt med oksygen og lys, og oksidert fett = frie radikaler. Så i teorien kunne du ende opp med å øke skaden fra UV-stråler i stedet for å beskytte huden.

Og der står du, nysmurt og glinsende, og har kanskje gjort huden mer sårbar for solen – uten å engang vite det.

Så, hva gjør vi?

Hvis du har lest helt hit og fortsatt er overbevist om at huden din kun tåler “low-PUFA-oils” eller talg-balsam, så er det kanskje på tide å se litt nærmere på hva huden faktisk har vært i kontakt med gjennom tidene. For sannheten er at huden alltid har vært omgitt av fett – fra naturens side, fra maten vi spiser, fra miljøet rundt oss.

Så kanskje, bare kanskje, handler ikke dette om å kutte ut alt, men om å forstå hva vi faktisk bruker?

1. Kjemikalier - alt eller ingenting?

Okay, la oss snakke om utvinning først. Fordi ja, masseproduserte frøoljer til matindustrien blir ofte hentet ut med heksan og raffinert til det ugjenkjennelige. Og nei, det er ikke den typen olje vi vil ha i hudpleie.

Men – og dette er viktig – frøoljer er ikke én ting. De er en hel verden.

Kaldpressede frøoljer er noe helt annet. De er råvarer hvor antioksidantene, polyfenolene og karotenoidene – stoffer som faktisk beskytter mot oksidativt stress – er bevart.

Raffinerte oljer? Der forsvinner det meste av disse gode stoffene, men igjen – det finnes valg.

Så hvorfor setter vi alle frøoljer i samme bås?

Vi trenger ikke kjøpe Eldorado solsikkeolje og helle den i ansiktet for å få fordelene med frøoljer (selv om jeg må innrømme at jeg har tydd til den litt suspekte flaska i ferie-leiligheten i syden en knipe, OG overlevde).

Vi kan heller gå for økologisk – altså usprøytet og grodd under sunne vekstvilkår – og kaldpresset hvor kun frøene er presset, uten varme eller tilsetningsstoffer: bringebærfrøolje, tistelolje eller nypefrøolje for eksempel. Disse frøoljene finnes også i mer raffinerte varianter, men med litt research vil du finne de uraffinerte og gode variantene, som alle er rike på vitaminer og fettsyrer som huden elsker.

Så ja, du kan bli hjernevasket av TikTok og tro at alle frøoljer er giftige. Eller – du kan tenke selv, gjøre litt research og velge de gode variantene.

2. Frøoljer = inflammasjon?

Dette er en jeg har fått i retur når jeg har snakket om at huden har en helt annen måte å fordøye på enn tarmen: "Hudceller er fortsatt celler, de har mitokondrier og bruker energi, så de kan ‘spise’ oljer og skape inflammasjon."

Høres både fancy og riktig ut, men fysiologien sier noe annet.

Hudceller er IKKE tarmceller

Ja, hudceller har mitokondrier. Men nei, de fungerer ikke som fordøyelsessystemet. Hele ideen om at vi smører på olje, huden "fordøyer" den, og dermed starter en betennelsesprosess, bygger på en misforståelse av hvordan hudens absorpsjon faktisk fungerer. Absorpsjon i huden handler mer om molekylstørrelse, polaritet av oljer og lipidstruktur, ikke om å "spise" fett.

Tilgang og omsetning av næring er i tillegg helt ulikt i huden og kroppen

Kroppen får næring via blodet, som leverer en kontinuerlig strøm av fettsyrer, glukose og vitaminer fra fordøyelsen. Huden? Ikke helt det samme. Epidermis er faktisk avaskulær, noe som betyr at den har svært begrenset tilgang til næring fra blodet. Den får i stedet tilført næring enten fra dermis (nedenfra) eller fra produkter vi smører på (ovenfra).

Men der kroppen har en enorm enzymkapasitet til å bryte ned og omdanne næringsstoffer, har huden langt færre – og i grunn en helt annen oppgave. Huden vår fokuserer ikke på energilagring og omsetning slik som tarmen, men på barrierefunksjon, cellefornyelse og lokal inflammasjonskontroll.

Med andre ord: huden driver ikke rundt og forbrenner fettsyrer og leverer det til resten av kroppen, på samme måte som tarmen. I stedet bruker den dem som byggesteiner – for eksempel til å lage ceramider, som er helt essensiele for en sunn hudbarriere.

Det betyr at det ikke gir mening å tro at hele huden får en inflammatorisk respons av litt omega-6 fra en olje. Faktisk er linolsyre (en naturlig forekommende omega-6 fettsyre som finnes i både frøoljer og vårt eget talg) en viktig byggestein i hudbarrieren – og mangel på det er faktisk koblet til tørr, sensitiv hud (1). Så når vi smører en linolsyre-rik olje på huden, blir den brukt der og da, til å styrke hudbarrieren – ikke som brensel til et bål av betennelse.

Så… skaper frøoljer inflammasjon i huden?

Nei. Snarere tvert imot – mangel på linolsyre er en kjent faktor i hudbarriereproblemer og inflammasjon (2). Og noe som virkelig kan trigge inflammasjon i huden er en svak barriere.

Gjett hva som styrker barrieren?

Frøoljer.

3. Oksidering – solskader og sårbarhet mot sol?

Ok, siste myte: "Frøoljer oksiderer på huden og gjør den mer sårbar for solen."

Her er realiteten…

Oksidasjon skjer, men ikke helt som vi tror

Ja, flerumettede fettsyrer kan selvfølgelig oksidere – men det krever enten gradvis eksponering for oksygen (ved for eksempel dårlig oppbevaring) eller ved ekstreme temperaturer. Som anerkjent oljeformulator og forfatter Susan M. Parker sier: “Vi ville vært døde lenge før oljen på huden vår harskner på en solskinnsdag.” Men noen frøoljer, som hampfrøolje, harskner mye fortere enn sesaomolje, så måten vi oppbevarer og bruker oljen på har mye å si.

Likevel gjelder denne typen oksidering kun for selve oljen, ikke hudcellene. Huden har sitt eget antioksidant forsvar, og kombinert med de naturlige antioksidantene som tilføres av for eksempel frøoljer (som vitamin E og polyfenoler), er huden godt beskyttet mot overdrevent oksidativt stress. Så «oksidering», altså ødelegging av hudceller skjer ikke ved påføring av frøoljer sånn uten videre. Solbeskyttelse derimot er det få frøoljer som leverer, så her gjelder det andre regler (ikke legg deg i sola med kokosolje blant annet…)

Men hva med pigmentcellene?

Påstanden om at frøoljer kan svekke tyrosinase (enzymet som styrer pigmentproduksjon) er en litt annen greie, men den dukker stadig opp i diskusjoner om solskader og frøoljer. Kort fortalt handler det om frykten for at vi ikke skal produsere nok pigment til å beskytte oss mot UV-stråler.

Igjen er det en viktig forskjell mellom det vi inntar og det vi påfører huden. Huden har som sagt sin egen metabolisme, så det betyr ikke nødvendigvis at en olje påført huden i utgangspunktet vil påvirke melanocyttene. 

Hvordan dette spiller inn på melaninproduksjonen, avhenger av flere faktorer, men jeg har foreløpig ikke funnet tydelig dokumentasjon på at frøoljer påført topisk svekker hudens naturlige pigmentering.

Ofte når vi kommer til dette punktet, må vi også bruke litt sunn fornuft – og kanskje en dose intuisjon. Forskning gir oss mye, men ikke alltid hele bildet. Noen ting må vi erfare selv, lytte til huden vår og huske at den, akkurat som oss, er langt mer kompleks enn én enkelt påstand skulle tilsi.

Så… gjør frøoljer påført huden deg mer sårbar for solskader?

Jeg sier nei. Å ligge å steke på solsengen med olje på huden er én ting, og feil type olje uten antioksidantbeskyttelse kan bidra til oksidativt stress over tid, men de riktige frøoljene beskytter faktisk huden ved å styrke barrieren.

Konklusjon: Tenk selv og slapp av

Frøoljer er ikke en fiende, men de er heller ikke en magisk løsning. De er verktøy – og som med alt annet, handler det om kvalitet og måten de brukes. Her er noe å teste før du tar et standpunkt om frøoljer:

• Prøv kaldpressede, uraffinerte oljer med høyt innhold av antioksidanter

• Unngå billige, raffinerte, industriproduserte oljer

• Husk at huden ikke er det samme som fordøyelsessystemet, uansett hva noen sier. Den omsetter næring på en helt annen måte.

• Vær kritisk, men ikke vær redd (vi vet jo hva frykt gjør med nervesystemene våre ikke sant?!)
  
  

Så som du kanskje skjønner – frøoljer er ikke farlige for huden, men vi må forstå dem bedre. Og når vi gjør det, kan vi faktisk bruke dem til vår fordel.

Her er sånn jeg tenker: hver gang noe blir presentert som en absolutt sannhet i sosiale medier, er det et tegn for meg til å lene meg tilbake og ikke hoppe på vogna. Hudpleie bør ikke være svart-hvitt, der vi må velge én side og avvise alt annet. Jeg prøver heller å tilnærme meg huden litt mer tidløst – ikke gjennom trender. Det beste, i min mening, er å ha en slags avslappet nysgjerrighet for hvordan huden og kroppen faktisk fungerer, og ta det hele litt mer med ro.

Og det funker ganske bra synes nå jeg.

Referanser:
(1) Boelsma, E. et al. (2003). "Human skin condition and its associations with nutrient concentrations in serum and diet." The American Journal of Clinical Nutrition.
(2) Elias, P. M. (2005). "Stratum corneum lipid function in skin permeability and antimicrobial defense." + “The permeability barrier in essential fatty acid deficiency: evidence for a direct role for linoleic acid in barrier function.” Journal of Investigative Dermatology.
(3) Oomah, B. D. et al. (2000). "Characteristics of raspberry (Rubus idaeus L.) seed oil." Food Chemistry.