Sannheten om Frøoljer: Er Vegetabilske Oljer Skadelige for Din Hud?

Oh yes, I am going there.

(…again… da dette er et revidert innlegg fra juni 2024)

Frøoljer.

Seed oils.

De beryktede og fryktinngytende flerumettede fettsyrene – eller polyunsaturated fatty acids, «PUFAs», som de gjerne kalles på sosiale medier – har blitt den foretrukne syndebukken for alle verdens helseproblemer og er et hett samtaletema i Instagrams helse- og velværeunivers.

Tidligere har samtalen i stor grad fokusert på frøoljer i kostholdet, og om et høyt inntak av omega-6 kan bidra til inflammasjon. Her er forskningsbildet langt mer nyansert enn fremstillingen i sosiale medier ofte gir inntrykk av. Studier på mennesker viser ikke generelt at et høyere inntak av linolsyre automatisk øker vanlige inflammasjonsmarkører.

Men nå har hud- og skjønnhetsbransjen kastet seg inn i debatten.

Takket være innflytelsesrike Instagram-kontoer er frøoljer nå anklaget for å ødelegge huden din, gjøre deg lettere solbrent og bidra med lite annet enn hud-død og fordervelse.

Yikes.

Satt på spissen, selvfølgelig. Men disse oljene har fortjent sin oppmerksomhet, fordi de i alle år har levd sine naive og bekymringsfrie liv i det «sunne» smøret vårt, og nå plutselig har blitt rystet våkne og må kjempe om sin plass tilbake i våre liv.

Les videre for å se om dette blogginnlegget inviterer dem inn eller kaster dem på dør.

Hvis du ikke er klar for å get down n’ nerdy, er du velkommen til å skrolle helt ned til oppsummeringen.

Frøoljemotstandere

Flere har sendt meg det samme innlegget fra en Instagram-konto som deler noen påstander om solvett. Påstanden var at når du påfører linolsyrerike frøoljer på huden, som druekjerne-, aprikoskjerne-, nattlys- og tistelolje, oksideres de og forårsaker inflammasjon på grunn av det høye innholdet av omega-6.

Det hevdes også at dette påvirker melaninproduksjonen, altså pigmentet vårt, på en måte som gjør huden mindre beskyttet mot solen.

Før jeg går inn på hver av påstandene, vil jeg først og fremst trekke frem et særdeles undervurdert og til tider bortglemt konsept i dagens samfunn:

dømmekraft.

Innlegget jeg har blitt tilsendt, er skrevet av en nettbutikk som selger kosttilskudd, og cirka 90 prosent av rådene som ble gitt i innlegget, handlet om kosttilskudd nettbutikken selv selger.

Ikke at det er noe galt med verken kosttilskudd eller selvpromotering. Jeg vil bare utøve min fulle rett til å vite hva bakgrunnen og agendaen bak noe er før jeg tar en beslutning om veien videre.

Jeg har i utgangspunktet tillit til akkurat denne Instagram-kontoen, men har gått dypere inn i hver av påstandene for å forstå hvordan de har kommet frem til dem. Spesielt siden påstandene fremstilles som forskningsbaserte, noe som gjør meg enda mer nysgjerrig.

Altså påstandene om:

  1. at hudcellene oksideres av frøoljer

  2. at omega-6 fra frøoljer skaper inflammasjon i huden

  3. at frøoljer påført huden påvirker melaninproduksjonen på en måte som gjør oss mer sårbare for solen

Så, som fagperson, terapeut og underviser innen holistisk hudpleie, med en fysiologisk og naturlig tilnærming til pleie av hud, la oss se nærmere på dette.

Hva er frøoljer?

Først og fremst: Hva er frøoljer? Og hva er egentlig linolsyre?

Frøoljer er simpelthen olje utvunnet fra frø, og linolsyre er en fettsyre som finnes i mange frøoljer.

Det finnes ulike måter å utvinne frøoljer på. De kan blant annet utvinnes ved mekanisk pressing, inkludert kaldpressing, eller ved hjelp av løsemidler. Mange av baseoljene som selges innen naturlig hudpleie, er kaldpressede, men det gjelder ikke alle frøoljer.

Etter utvinning kan oljen raffineres gjennom ulike prosesser som fjerner lukt, farge, urenheter og enkelte naturlige bestanddeler, eller den kan holdes uraffinert og bevare mer av sin opprinnelige sammensetning.

Uraffinerte frøoljer inneholder ofte mer av oljens naturlige farge, duft, antioksidanter og andre mindre bestanddeler sammenlignet med raffinerte versjoner. Raffinering kan gjøre en olje mer stabil og ensartet, men oljens endelige holdbarhet avhenger også av fettsyresammensetning, antioksidantinnhold, emballasje, lys, temperatur, oksygen og oppbevaring.

Bruken og oppbevaringen av en frøolje vil altså ha stor påvirkning på hvor raskt den oksiderer. En uraffinert olje vil ofte trenge mer beskyttelse mot vekslende temperaturer, oksygentilførsel og lys.

Så her kan jeg være med på påstanden om oksidering, så lenge det gjelder selve oljen.

La oss gå dypere.

Fettsyrer, linolsyre og oksidering

Hver olje inneholder en unik sammensetning av fettsyrer, blant annet palmitinsyre, oljesyre og linolsyre.

En fettsyre inneholder karbon, hydrogen og oksygen, og vi skiller blant annet mellom mettede og umettede fettsyrer.

Umettede fettsyrer har én eller flere dobbeltbindinger mellom karbonatomene. Disse dobbeltbindingene gir fettsyren en «bøy» og gjør den mer utsatt for oksidering enn en mettet fettsyre.

Mettede fettsyrer har ingen slike dobbeltbindinger. De har en rettere og mer kompakt struktur, noe som også viser seg i konsistensen og smeltepunktet. Jo større andel mettede fettsyrer et fett inneholder, desto fastere vil det ofte være ved romtemperatur, som for eksempel sheasmør og kokosolje.

PUFAs står for Polyunsaturated Fatty Acids, som er fettsyrer med flere dobbeltbindinger. Jo flere dobbeltbindinger, desto flere steder finnes det hvor oksidasjonsprosesser lettere kan starte.

Oksidasjon innebærer kort fortalt at fettsyrene reagerer med oksygen og gradvis brytes ned til andre forbindelser.

Jeg tror det er her mye av teorien bak påstandene om de negative effektene av linolsyre har sin opprinnelse. At vi skjærer alt over én kam og tenker:

«Oksidering» betyr «ustabilt», og «ustabilt» betyr «farlig».

Og når vi forklarer frøoljer med ord som virker å ha en negativ assosiasjon, som «ustabile» og «utsatt for oksidering», er det lett å anta at frøoljer rike på linolsyre automatisk har en negativ effekt på huden.

Men det er ikke nødvendigvis det samme.

Påstand 1: Oksidering av frøoljer på huden

Vi vet at oksideringen av en frøolje er avhengig av fettsyresammensetning, raffineringsgrad, antioksidantinnhold, bruk og omgivelser.

Men hva med hudens oksidering?

Ofte sammenlignes hudens oksidering med epleskrotten du glemte i matpakken, som reagerer med oksygen i luften og blir misfarget.

Huden, derimot, har en noe bedre forsvarsmekanisme enn det stakkars eplet.

Huden har sitt eget antioksidantforsvar, som blant annet inkluderer C-vitamin, E-vitamin og karotenoider. Vitamin E transporteres blant annet til hudoverflaten gjennom talget. Dette systemet bidrar til å beskytte hudens lipider og celler mot oksidativ belastning, selv om for eksempel mye UV-stråling og forurensning kan øke belastningen på forsvaret.

Mengden UV-stråling og forurensning vi utsettes for, vil altså påvirke hudens antioksidantforsvar, og det er et poeng å bruke sunn fornuft for å minimere den totale belastningen.

Åpenbare ting som å spise variert og fargerikt, droppe flere timer i solsengen og rense huden på en skånsom måte etter en dag i New York City, kan hjelpe en hel haug.

Oljer som nypefrøolje og tistelolje inneholder også naturlige forbindelser som tokoferoler og, avhengig av oljen, karotenoider. Det betyr ikke at en olje erstatter solbeskyttelse, men det betyr at bildet er litt mer sammensatt enn at en umettet olje automatisk tilfører huden «oksidativt stress».

Når det gjelder oksidering av selve frøoljen på huden, viser det blant annet til tester hvor oljen utsettes for høy temperatur over flere timer.

Her begynner jeg likevel å myse litt og stikke ut underleppa…

En test utført ved for eksempel 110 grader er en akselerert stabilitetstest. Den kan brukes til å sammenligne hvor raskt ulike oljer oksiderer under bestemte forhold, men den forteller ikke direkte hva som skjer når en liten mengde olje påføres menneskehud ved normal hudtemperatur.

Samtidig betyr ikke dette at frøoljer aldri oksiderer før de når 110 grader. Vegetabilske oljer kan oksidere langsomt også ved romtemperatur, og prosessen påvirkes særlig av lys, luft, varme og tid. Oljer rike på flerumettede fettsyrer er generelt mer utsatte enn oljer med større andel mettede eller enumettede fettsyrer.

Det relevante spørsmålet er derfor ikke om oljen i teorien kan oksidere.

Det relevante spørsmålet er om vanlig bruk av en fersk og riktig oppbevart frøolje på huden er dokumentert å skape betydelig oksidativ skade i levende menneskehud.

Og her finner jeg ikke god dokumentasjon som underbygger de bastante påstandene jeg har blitt presentert for.

Påstand 2: Frøoljer og inflammasjon

Påstanden om at omega-6 automatisk gir inflammasjon, er mer komplisert enn som så.

Linolsyrerike frøoljer inneholder omega-6, men studier på mennesker viser ikke generelt at et høyere inntak av linolsyre automatisk fører til økte inflammasjonsmarkører. Det betyr ikke at all ultraprosessert mat eller alle kosthold er optimale, men det blir for enkelt å utpeke linolsyre alene som en direkte årsak til systemisk inflammasjon.

Og uansett snakker vi nå om hudpleie, ikke bare kosthold.

Det er en viktig forskjell.

Hudceller fungerer annerledes enn tarmceller. De har en annen måte å ta opp og omsette stoffer på og inngår i et helt annet fysiologisk miljø. Hvordan huden fysiologisk tar opp og bearbeider ingredienser og utfører sin egen form for «fordøyelse», lærer du i Holistisk Ansiktsterapeut-utdannelsen.

Huden er bygget for å håndtere fettstoffer lokalt, og linolsyre er ikke et fremmed stoff som huden aldri har vært i kontakt med før.

Linolsyre inngår blant annet i spesialiserte acylceramider som er helt sentrale for oppbyggingen av hudens barriere. Mangel på essensielle fettsyrer kan gi tørr, flassende og svekket hud, og topisk linolsyre har i enkelte sammenhenger vært brukt til å korrigere hudforandringer ved essensiell fettsyremangel.

Studier av topiske oljer viser også at oljens samlede fettsyresammensetning har betydning. I en mindre studie på voksne hadde solsikkeolje en annen og mer barrierevennlig effekt enn olivenolje. Det betyr ikke at solsikkeolje er perfekt for alle eller at olivenolje alltid er dårlig, men det viser at vi ikke kan behandle «alle vegetabilske oljer» som én identisk ingrediens.

Så nei, jeg erklærer ikke at enhver frøolje automatisk er perfekt for all hud.

Men myten om at linolsyre i seg selv alltid skader huden?

Ganske solid busted.

Påstand 3: Frøoljer og pigmentforstyrrelser i huden

Dette var kanskje den mest oppsiktsvekkende av påstandene og fikk meg til å børste støv av den grunnleggende læren om hudens anatomi.

Når det gjelder melaninproduksjon, ligger pigmentcellene våre, melanocyttene, i stratum basale, det nederste laget av epidermis.

Det betyr at et stoff må komme i kontakt med eller påvirke prosesser i epidermis for å ha en direkte virkning på melanocytten eller melaninproduksjonen.

Men det blir for bastant å si at produkter på hudoverflaten generelt ikke kan påvirke melanocyttene. Flere topiske ingredienser som brukes mot pigmentforandringer, virker nettopp ved å påvirke ulike deler av pigmentprosessen.

Vi kommer deretter inn på hudens absorpsjonsevne og molekylstørrelsen på ingrediensene.

500-daltonregelen brukes ofte som en tommelfingerregel for passiv penetrasjon gjennom en intakt hudbarriere. Generelt har mindre molekyler lettere for å penetrere enn større molekyler, men molekylstørrelse er ikke den eneste faktoren som avgjør hudpenetrasjon. Formulering, fettløselighet, konsentrasjon, hudens tilstand og kontaktvarighet spiller også inn, og regelen er ikke en absolutt lov uten unntak.

En planteolje består dessuten ikke av ett enkelt, stort molekyl. Den består hovedsakelig av triglyserider, men inneholder også frie fettsyrer og en rekke mindre forbindelser.

Det er derfor mer presist å si at store deler av oljen primært vil virke på og i de øvre hudlagene, samtidig som enkelte bestanddeler kan tas opp og påvirke prosesser i epidermis.

I tillegg er det flere enzymer involvert i melanocyttens pigmentproduksjon, blant annet tyrosinase, et nøkkelenzym som virker inne i melanocytten.

Det finnes faktisk laboratorie- og dyrestudier som antyder at linolsyre kan redusere tyrosinaseaktivitet og melaninproduksjon. I én dyrestudie reduserte topisk linolsyre UV-indusert hyperpigmentering.

Så her vil jeg justere min opprinnelige tanke litt…

Topisk linolsyre kan potensielt påvirke pigmentprosesser i huden.

Meeeen det er et langt sprang fra dette til å konkludere med at en linolsyreholdig ansiktsolje reduserer menneskets naturlige solbeskyttelse, skader melanocyttene eller gjør oss lettere solbrente.

Studiene som viser redusert pigmentproduksjon, er hovedsakelig utført i cellekulturer eller på dyr og dokumenterer ikke at mennesker blir mer utsatte for solskader ved normal bruk av frøoljer.

Det er også viktig å skille mellom melaninproduksjon, synlig pigmentering og hudens samlede toleranse for UV-stråling. Dette er relaterte prosesser, men de er ikke identiske.

Så selv om systemisk og lokal inflammasjon kan påvirke pigmentproduksjonen, er det for meg fortsatt uklart hvordan vanlig topisk bruk av en fersk frøolje skulle gjøre menneskehud betydelig mindre beskyttet mot solen i praksis.

Påstanden krever i hvert fall langt mer klinisk dokumentasjon enn det jeg har funnet.

Jeg har faktisk den totalt motsatte opplevelsen av frøoljer på huden.

Linolsyrens effekt på huden

I hudens overflatelipider og i fettstoffene som ligger mellom hudcellene, finner vi en sammensatt blanding av blant annet ceramider, kolesterol og frie fettsyrer.

Disse fettstoffene er med på å skape en barriere som reduserer overdrevent vanntap, beskytter mot irritanter og mikroorganismer og gjør at huden kan fungere optimalt.

Så vi kan tenke oss at det vi påfører huden, ideelt sett bør bidra til å støtte denne barrieren.

Det er i hvert fall sånn vi jobber med hud i holistisk hudpleie.

Det finnes helt klart nyanser i filosofien om at «alt huden selv inneholder, har den automatisk godt av». Alt naturlig er ikke nødvendigvis kompatibelt med enhver hud, og en ingrediens kan ha en nyttig fysiologisk funksjon uten at den fungerer optimalt i alle formuleringer og konsentrasjoner.

Men i mitt hode – og i min erfaring som terapeut og som menneske med hud – gir det mening at huden ofte samarbeider godt med enkle fettstoffer som ligner stoffene den allerede forholder seg til.

Linolsyre er en fettsyre som:

  1. inngår i spesialiserte ceramider som er viktige for hudbarrieren

  2. kan tas opp og omsettes lokalt i huden

  3. ofte oppleves lett og mindre okklusiv enn oljer med et høyt innhold av oljesyre

Linolsyre finnes i rike mengder i frøoljer som nypefrøolje, tistelolje, hampfrøolje og druekjerneolje. Dette er tilgjengelige baseoljer som mange kan bruke og tolerere godt.

Det betyr samtidig ikke at alle tåler dem.

En hud kan reagere på en hvilken som helst ingrediens, også jojobaolje, squalane eller produkter som vanligvis regnes som milde. Oljens kvalitet, ferskhet, formulering, mengde og hudens kapasitet akkurat nå vil ha betydning.

Det finnes også mindre studier som antyder at topisk linolsyre kan være relevant for akneutsatt hud. Én studie fant en reduksjon i størrelsen på mikrokomedoner etter bruk av topisk linolsyre, og tidligere forskning har funnet lavere linolsyreinnhold i hudoverflatelipidene hos personer med akne.

Dette er interessant, men det er ikke det samme som at en ren frøolje er en dokumentert behandling for akne.

Og vi har enda mindre grunnlag for å fremstille frøoljer som en behandling for rosacea.

Linolsyrerike oljer vil føles lette og fantastiske for noen, mens de for andre ikke gir nok næring og beskyttelse. Noen vil også reagere på oljen eller oppleve at den ikke passer hudens behov akkurat nå.

Det er her elementet av mangfold og forskjellighet spiller inn, noe som er vesentlig å omfavne når man skal eksperimentere med huden sin.

Det som funker for andre, funker ikke nødvendigvis for deg

Generelt opplever jeg at hud, uansett hudutfordring, har det bedre når hudbarrieren får gode arbeidsforhold.

Det er noe vi kan fremme gjennom enkle og oppnåelige metoder, blant annet ved å redusere unødvendig belastning, tilføre fuktighet og finne fettstoffer huden faktisk tolererer.

For noen kan det innebære å utforske, blande og teste ulike oljer.

For andre kan det innebære å bruke en ferdig formulert krem eller å la huden få være mest mulig i fred.

Jeg synes det er synd hvis vi blir frarøvet makten rundt vår egen hud og skremmes vekk fra en hel ingredienskategori på bakgrunn av bastante og uferdige konklusjoner.

En fersk, riktig oppbevart og godt tolerert ansiktsolje med linolsyre og oljesyre er ikke automatisk en trussel mot hudens evne til å beskytte seg selv.

For enkelte huder kan den tvert imot være en enkel og behagelig støtte.

Når vitenskap brukes som våpen

Så … har du lest hit: Ta et par pust og kom i kontakt med deg selv.

Basert på funnene mine ser jeg at både kosthold og topisk hudpleie er mer komplekst enn at omega-6 kan stemples som enten «bra» eller «farlig».

Det er også en vesentlig forskjell mellom å spise en ingrediens og å påføre den lokalt på huden. Opptak, metabolisme, mengde og biologisk kontekst vil være forskjellig.

Dømmekraften min sier samtidig at frøoljesamtalen lett inspirerer til bastante meninger som fremmer bestemte agendaer, og ikke nødvendigvis bare bidrar til korrekt og nyansert informasjon.

Vi vil kanskje aldri lande på ett enkelt svar som passer alle oljer, formuleringer, hudtilstander og mennesker.

I tillegg stiller jeg meg selv spørsmålet:

Hvorfor er ekstreme påstander så populære?

Jeg tror det handler om flere ting, men det første er vårt stadig økende behov for å finne den ene løsningen.

Det eneste riktige.

Veldig mange av oss lever i en konstant tilstand av lavgradig stress eller ulike former for fight or flight, og nervesystemene våre craver en form for sikkerhet og sannhet, slik at vi kan føle oss trygge.

Og store merkevarer, influensere og nettbutikker kan utnytte dette.

En annen grunn kan være at det i dag er mulig å finne enkeltstudier som tilsynelatende støtter nesten enhver påstand, særlig hvis resultatene tas ut av sammenheng.

Det er vanskelig å diskutere med mennesker som virker kunnskapsrike og autoritære, spesielt når de viser til forskning og får oss til å tro at vi ikke vet vårt eget beste.

Men forskning handler sjelden om én studie, én mekanisme eller én Instagram-karusell.

Og nå er jeg genuint nysgjerrig på hva din dømmekraft sier om frøoljer.

Hva sier magefølelsen?

Har du bestemt deg for om du er for eller imot?

Eller ser du på nyansene i det hele og finner en gyllen middelvei?

Lytt til egen intuisjon

Så for å oppsummere:

Når det gjelder frøoljer på huden, velger jeg å støtte meg til to ting: fysiologien og min egen dømmekraft.

Fysiologien forteller oss at huden har sitt eget antioksidantforsvar, sin egen metabolisme og en kompleks lipidbarriere hvor linolsyre har en reell funksjon.

Vi vet også at topiske stoffer kan påvirke prosesser i epidermis, inkludert pigmentprosesser. Men det er ikke det samme som at vanlig bruk av linolsyreholdige baseoljer er dokumentert å skade melanocyttene eller gjøre mennesker lettere solbrente.

For meg er dette nok til å være skeptisk til bastante påstander om at frøoljer påført huden automatisk fører til oksidativ skade, pigmentforstyrrelser eller redusert solbeskyttelse.

I tillegg tar jeg mine egne behov og preferanser i betraktning.

Jeg har lyst til å bruke baseoljer.

Jeg synes det er gøy å leke meg og utforske baseoljer uten stress og rigide regler.

Jeg vil kose meg i solen og nyte livet, samtidig som jeg bruker fornuftig solbeskyttelse når det er nødvendig.

Jeg har tillit til min egen fornuft og intuisjon, og oppsøker også andre ting enn forskning for å kjenne på glede og trygghet.

Vi må få ta egne valg her i livet.

Min personlige sannhet er at jeg vil være en fri, flytende og eksperimenterende sjel som lever i samsvar med naturen og alt den har å by på.

Oppsummering

  • Debatten om omega-6 og inflammasjon i kostholdet er langt mer nyansert enn den ofte fremstilles. Studier på mennesker viser ikke generelt at et høyere inntak av linolsyre automatisk øker inflammasjonsmarkører.

  • Frøoljer er ikke én ensartet ingrediensgruppe. Ulike oljer har ulik fettsyresammensetning, kvalitet, stabilitet og virkning på huden.

  • Linolsyrerike oljer er mer utsatt for oksidering enn oljer med mer mettede eller enumettede fettsyrer. Det betyr at kvalitet og oppbevaring er viktig, ikke at oljen automatisk oksiderer huden din.

  • Akselererte oksidasjonstester ved høy temperatur kan ikke direkte overføres til det som skjer på menneskehud ved normal temperatur.

  • Velg ferske oljer fra seriøse leverandører, oppbevar dem mørkt og forholdsvis kjølig, og lukt og kjenn på oljen før bruk. En tydelig harsk, skarp eller endret lukt er et tegn på at den bør kastes.

  • Linolsyre inngår i acylceramider som er viktige for hudbarrieren, og kan være et nyttig fettstoff for mange huder.

  • Det finnes forskning som antyder at linolsyre kan påvirke melanogenese og redusere pigmentproduksjon. Dette dokumenterer likevel ikke at vanlig bruk av linolsyreholdige baseoljer gjør mennesker mer utsatt for solbrenthet eller UV-skade.

  • En sunn hudbarriere hjelper huden med å holde på fuktighet og beskytte seg mot irritanter og mikroorganismer. Den erstatter ikke solbeskyttelse i form av klær, skygge og solkrem når UV-belastningen er høy.

  • Linolsyre kan være interessant for akneutsatt hud, men rene frøoljer er ikke en dokumentert behandling for akne eller rosacea.

  • Det finnes ikke én perfekt ansiktsolje for alle. Utforsk gjerne ulike oljer og blandingsforhold, men test gradvis og ta hensyn til hudens kapasitet akkurat nå.

  • Huden trenger ikke et bestemt, universelt blandingsforhold mellom «omega-3, 6 og 9». Den trenger en velfungerende og organisert lipidbarriere, tilstrekkelig fuktighet og forhold som støtter hudens egne prosesser.

  • Det som fungerer for andre, fungerer ikke nødvendigvis for deg.

Neste
Neste

Hudpleie Utdanning Med Et Holistisk Perspektiv – Cecilies Erfaring Med HOANA